Til hovedside

 

Franz Kafkas (1883–1924)

Livet til den jødiske forsikringsmannen og forfatteren Franz Kafka fra Praha varte i 40 år og 11 måneder. Av disse utgjorde skole og universitetsutdannelse 16 år og 6 1/2 måned, den yrkesaktive delen 14 år og 8 1/2 måned. 39 år gammel ble Kafka førtidspensjonert. Han døde av strupehodetuberkulose på et sanatorium ved Wien.
Bortsett fra reiser til det tyske riket – sjelden lenger enn en helg – tilbrakte Kafka rundt 45 dager i utlandet. Han var i Berlin, München, Zürich, Paris, Milano, Venezia, Verona, Wien og Budapest. Han var til sammen tre ganger ved havet: Nordsjøen, Østersjøen og Adriaterhavet. Dessuten opplevde han en verdenskrig.
Franz Kafka ble aldri gift. Han var forlovet tre ganger: To ganger med kontoristen Felice Bauer fra Berlin, en gang med sekretæren Julie Wohryzek fra Praha. Han hadde antagelig et forhold til ytterligere fire kvinner, dessuten seksuelle kontakter til prostituerte. Han bodde sammen med en kvinne (Dora Diamant) i nesten seks måneder. Han fikk ingen barn.
Som forfatter etterlot Franz Kafka seg rundt førti ferdige prosatekster, ni av dem kan man – hvis man ikke definerer genren altfor snevert – kalle fortellinger: «Dommen», «Fyrbøteren», «Forvandlingen», «I straffekolonien», «En beretning for et akademi», «Første bekymring», «En liten kvinne», «En sultekunstner og Josefine, sangerinnen eller musefolket». I den kritiske utgaven av Kafkas verk utgjør de ferdige tekstene rundt 350 sider.
Utover det etterlot Franz Kafka seg rundt 3 400 sider dagbokopptegnelser og litterære fragmenter, derunder tre ufullendte romaner. Ifølge hans testamente, som var adressert til vennen Max Brod, skulle alle disse manuskriptene tilintetgjøres; et uvisst, men betydelig antall manuskripthefter ødela han selv. Brod fulgte imidlertid ikke Kafkas instruks, men offentliggjorde de etterlatte papirene han hadde tilgang til. Også de rundt 1 500 brevene som er igjen etter Kafka, ble publisert så å si i sin helhet.

Noen sitater av Kafka 

En bok bør tjene som en øks for isen i vårt indre.

Å gifte seg, stifte familie, ta imot barna som kommer, sørge for dem i denne usikre verden og kanskje til og med lede dem litt, er etter min mening det største som overhodet kan lykkes for et menneske.

Kjærligheten er like uproblematisk som et kjøretøy. Problemet er bare sjåføren, passasjerene og gaten.

Mennesket leser for å spørre.

Skolen er de voksnes sammensvergelse.

I ditt nærvær mistet jeg all selvtillit og fikk i bytte en grenseløs skyldfølelse.
 

Til toppen