Tilbake til hovedsiden

 

Nobelkomiteen

Den første Nobelkomiteen ble valgt av Stortinget 7.august 1897. Da ble navnet "Den norske Nobelkomite" brukt. I et møte høsten 1901 ble det bestemt at komiteen skulle kalles "Det norske Stortings Nobelkomite".I juni 1937 bestemte Stortinget at sittende medlemmer av regjeringen ikke kan være medlemmer av Nobelkomiteen.

I 1977 ble det bestemt at heller ikke stortingsrepresentanter kunne velges til Nobelkomiteen så lenge de sitter på Stortinget. Samtidig endret komiteen navn til "Den norske Nobelkomite" for å markere komiteens uavhengighet. Det er stortinget som oppnevner de fem medlemmene av komiteen. Selv om det av og til dukker opp en diskusjon om komiteen burde være internasjonal, har det alltid vært en ren norsk komite.

Medlemmene

Nobelkomiteen har alltid bestått av fem medlemmer. Selv om statuettene ikke sier at det bare skal være nordmenn i komiteen, har det alltid vært slik.

Ole Danbolt Mjøs er komiteens leder. Nestleder er Berge Furre. De øvrige komiteemedlemmene er: Sissel Rønbeck, Inger Marie Ytterhorn og Kaci Kullmann Five.

Til toppen

Harde strider

Selv om Nobelkomiteen ofte har funnet fram til verdige vinnere, har det mange ganger vært hard strid i komiteen. Tre ganger har det hendt at medlemmer har gått ut av komiteen på grunn av uenighet. Første gang i 1936 da Ossietzky fikk prisen.

Utenriksminister Halvdan Koht og tidligere stats- og utenriksminister Johan Ludwig Mowinckel møtte ikke på det siste og avgjørende møtet.Koht, som ikke var begeistret for å gi prisen til Ossietzky, skrev til komiteen at regjeringen lett kunne bli gjort ansvarlig for komiteen avgjørelse når utenriksministeren satt som medlem av komiteen. Mowinckel hadde ikke samme frykten som Koht, men fordi han hadde vært både stats- og utenriksminister tidligere, mente han det ville bli uholdbart dersom han valgte en en annen holdning enn Koht. Begge møtte på det første møtet etter at komiteen (med to varamenn) hadde tatt sin beslutning.

I 1973, da Henry Kissinger og Le Duc Tho ble utropt som vinnere, gikk to av medlemmene ut, Einar Hovdhaugen og Helge Ronglien.

I 1994, da Arafat, Peres og Rabin delte prisen, gikk Kåre Kristiansen ut av komiteen.

Til toppen

Dynamittens oppfinner

Nobel, som gjerne omtales som dynamittens oppfinner, ble født i Stockholm 21. oktober 1833. Han døde i San Remo i Italia 10. desember 1896. Nobels testamente, som er grunnlaget for Nobel-prisene, ble satt opp i 1895.

Til toppen

Prisbeløpet

Prisbeløpet som vinnerne av Fredsprisen får har alltid vært nokså høyt. I 1901, da prisen ble delt ut for første gang, utgjorde prisen 150.800 svenske kroner, et svært høyt beløp målt i datidens kroneverdi.

I 1923 var prisen på det laveste, 115.000 svenske kroner. I jubileumsåret, 2001, var prisen på 10 millioner svenske kroner.

Til toppen

Nobels dødsdag

Utdelingen av Nobels fredspris foregår alltid på Alfred Nobels dødsdag, 10. desember. Selve utdelingen foregikk lenge i Nobelinstituttets lokaler på Drammensveien i Oslo. Fra 1947 ble Universitetets Aula benyttet, og siden 1990 har prisen blitt utdelt i Oslo Rådhus.

Til toppen

Diplom

Fra 1901 til 1969 fikk vinnerne av Nobels fredspris også et diplom laget av Gerhard Munthe. Fra 1970 til 1990 var det et diplom laget av Ørnulf Ranheimsæter. Etter det har det vært diplomer med forskjellige motiver for hvert år, laget av forskjellige norske kunstnere hvert år.

Til toppen

Fikk prisen tre ganger

Det internasjonale Røde Kors har mottatt fredsprisen tre ganger, i 1917, 1947 og 1963. Til sammen 19 ganger har fredsprisen gått til en organisasjon. 16 forskjellige organisasjoner har fått prisen.

Til toppen

90 enkeltpersoner

90 enkeltpersoner er utnevnt som vinnere av Nobels fredspris. Bare en gang, i 1973, har det hendt at en vinner har nektet å motta prisen. Det skjedde med den nordvietnamesiske sjefforhandler Le Duc Tho, som delte prisen med Henry Kissinger etter at de forhandlet fram en våpenhvileavtale for Vietnam.

Le Duc Tho ville ikke ta i mot prisen fordi det ennå ikke var fred i Vietnam.

En gang har det hendt at prisen er tildelt en person etter at han var død. Det skjedde i 1961, da den svenske diplomaten, FNs generalsekretær Dag Hammarskjøld, fikk prisen.

Til toppen

11 kvinner

11 kvinner har fått Nobels fredspris. Den første var den østerrikske grevinne Bertha von Suttner, som også var den som sterkest medvirket til at Alfred Nobel brukte sn formue til også en fredspris.

Jane Adams fra USA fikk prisen i 1931, Emily Greene Balch frar USA i 1946, Betty Williams og Mairead Corrigan fra Nord-Irland i 1976, Mor Teresa fra Albania/India i 1979, Alva Myrdal fra Sverige i 1982, Aung San Suu Kyi fra Burma i 1991, Rigobertha Menchu Tum fra guatemala i 1992, Jody Williams fra USA i 1997 og Shirin Ebadi fra Iran i 2003..

79 menn er uttropt som vinnere av fredsprisen.

Til toppen

Nordiske land

Sju ganger har Nobels fredspris gått til personer fra de nordiske land:

Christian Lange, 1921, og Fridtjof Nansen, 1922, fra Norge.

Fredrik Bajer, 1908, fra Danmark. Klas Pontus Arnoldson, 1908, Hjalmar Branting, 1921, Lars Olof Johathan Søderblom, 1930, Dag Hammarskjøld, 1961 og Alva Myrdal, 1982, fra Sverige.

Ingen fra Finland eller Island har fått Nobels fredspris.

Til toppen

En fikk flere priser

Linus Pauling fra USA er den eneste som har fått Nobels fredspris og som i tillegg har mottatt en av de andre Nobel-prisene. Linus Pauling fikk Nobelprisen i kjemi i 1954 og fredsprisen i 1962.

Til toppen

Ofte delt pris

27 ganger er Nobels fredspris blitt delt mellom to. En gang er prisen blitt delt mellom tre, som er det maksimale i henhold til regelverket. Det var i 1994 da Arafat, Peres og Rabin delte prisen.

I 1978, da Begin og Sadat delte prisen, var Nobelkomiteen innstilt på også å gi prisen til USAs president, Jimmy Carter. Komiteen ble imidlertid i siste liten klar over at det ikke var mulig etter regelverket for fredsprisen. Carter var nemlig ikke blitt nominert innen tidsfristen, og komiteen selv hadde ikke ført ham opp på kandidatlisten på sitt første møte etter at fristen var ute, slik reglene krever for at en kandidat skal kunne utpekes som prisvinner.

 

Til toppen

Tidligere fredsprisvinnere


2003: Shirin Ebadi, iransk menneskerettsforkjemper
2002: USAs tidligere president Jimmy Carter
2001: FN og FNs generalsekretær Kofi Annan
2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung
1999: Leger uten grenser (MSF)
1998: John Hume og David Trimble
1997: Den internasjonale kampanjen mot landminer og Jody Williams
1996: Carlos Belo og Jose Ramos-Horta
1995: Joseph Rotblat og Pugwash-bevegelsen
1994: Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin
1993: Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk
1992: Rigoberta Menchu Tum
1991: Aung San Suu Kyi
1990: Mikhail Gorbatsjov
1989: Dalai Lama
1988: FNs fredsbevarende styrker
1987: Oscar Arias Sanchez
1986: Elie Wiesel 1985: Leger mot atomvåpen
1984: Desmond Tutu
1983: Lech Walesa
1982: Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles
1981: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
1980: Adolfo Perez Esquivel
1979: Mor Teresa
1978: Anwar Sadat og Menachem Begin
1977: Amnesty International
1976: Betty Williams og Mairead Corrigan
1975: Andrej Sakharov
1974: Sean MacBride og Eisaku Sato
1973: Henry Kissinger og Le Duc Tho
1972: Ingen pris
1971: Willy Brandt
1970: Norman Ernest Borlaug
1969: Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
1968: Rene Cassin
1967-66: Ingen pris
1965: FNs barnefond (UNICEF)
1964: Martin Luther King jr.
1963: Det internasjonale Røde Kors
1962: Carl Linus Pauling
1961: Dag Hammarskjold (posthumt)
1960: Albert Lutuli
1959: Philip John Noel-Baker
1958: Georges Pire
1957: Lester Bowles Pearson
1955-56: Ingen pris
1954: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
1953: George Catlett Marshall
1952: Albert Schweitzer
1951: Leon Jouhaux
1950: Ralph Bunche
1949: Baron John Boyd Orr of Brechin
1948: Ingen pris
1947: Vennenes Samfunns Råd og Vennenes Samfunn (kvekerne)
1946: Emily Greene Balch og John Raleigh Mott
1945: Cordell Hull
1944: Det internasjonale Røde Kors
1939-1943: Ingen pris
1938: Det internasjonale Nansenkontoret
1937: Edgar Algernon Cecil
1936: Carlos Saavedra Lamas
1935: Carl von Ossietzky
1934: Arthur Henderson
1933: Norman Angell
1932: Ingen pris
1931: Jane Addams og Nicholas Murray Butler
1930: Lars Olof Jonathan Soderblom
1928-29: Ingen pris
1927: Ferdinand Edouard Buisson og Ludwig Quidde
1926: Aristide Briand og Gustav Stresmann
1925: Austen Chamberlain og Charles Gates Dawes
1923-24: Ingen pris
1922: Fridtjof Nansen
1921: Karl Hjalmar Branting og Christian Lous Lange
1920: Leon Victor Auguste Burgeois
1919: Thomas Woodrow Wilson
1918: Ingen pris
1917: Det internasjonale Røde Kors
1914-16: Ingen pris
1913: Henri La Fontaine
1912: Elihu Root
1911: Tobias Michael Carel Asser og Alfred Hermann Fried
1910: Det internasjonale fredsbyrå
1909: Auguste Marie Francois Beernaert og Paul Henri Benjamin Balluet
1908: Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer
1907: Ernesto Teodoro Moneta og Luis Renault
1906: Theodore Roosevelt
1905: Berta Von Suttner
1904: Folkerettsinstituttet
1903: William Randal Cremer
1902: Elie Ducommun og Charles Albert Gobat
1901: Jean Henri Dunant og Frederic Passy